Lagt ut: 30. november 2009 | Stikkord: politikk | 2 kommentarar »
I morgon, 1. desember, tred Lisboa-traktaten i kraft i EU. Førre månad vart eg spurd om å oppsummera konsekvensane av traktaten på 300 ord for bladet Motmæle*. Teksten vart til faktaboks, men her kan du lesa originalen**. For å gjera det enkelt omtalar eg traktaten berre som Lisboa.
To presidentar
Medan leiarskapen i det europeiske rådet i dag går på omgang mellom medlemslanda, skal rådet ifylgje Lisboa velja ein president som sit i to og eit halvt år. Dette vervet har vore omtala som «EU-president», men kjem ikkje i staden for presidenten i Europakommisjonen, den førebels mektigaste stillinga i unionen. EU får altså to presidentar, og korleis tilhøvet mellom dei to embetta vert sjåande ut er eit nokså ope spørsmål.
Éin utanriksminister
Med Lisboa vert dessutan verva som høgkommisær for den sams utanriks- og tryggleikspolitikken og kommisæren for ytre samband og europeisk grannelagspolitikk slegne ihop til éin høgkommisær for unionen i utanrikssaker og tryggleikspolitikk. Med slike namn er det kanskje ikkje så rart at media helst talar om at EU no får sin eigen «utanriksminister».
Sterkare parlament
Det folkevalde Europaparlamentet får ei større rolle å spela på nokre felt der ministerrådet tidlegare har rådd grunnen åleine, mellom anna transport. Parlamentet får dessutan meir ansvar for EU-budsjettet enn før.
Grunnleggjande rettar
Lisboa gjer fråsegna (charteret) om grunnleggjande rettar rettsleg bindande for alle medlemsstatane. Dette er eit dokument frå år 2000 som i det store og heile speglar den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Frå tre pålar til ein person
Av historiske grunnar byggjer EU i dag på tre pålar: Den europeiske felleskapen, den sams utanriks- og tryggingspolitikken og det rettspolitiske samarbeidet. Lisboa fører til at denne inndelinga fell bort. EU får status som ein «juridisk person», slik at unionen i seg sjølv kan gå inn i avtalar med andre statar.
*: Medlemsbladet til Norsk Målungdom. Er du under 26, har du å melda deg inn.
**: Nett det fyrste avsnittet er skrive om. Men artikkelen over, inkludert overskrifta, er framleis nøyaktig 300 ord lang.
Lagt ut: 28. november 2009 | Stikkord: kyrkje, narkotika, politikk | 1 kommentar »
Gå bort frå meg, de som er forbanna, til den evige elden som er gjord i stand for djevelen og englane hans. For eg var svolten, men de gav meg ikkje mat; eg var tørst, men de gav meg ikkje drikke; eg var framand, men de tok ikkje imot meg; eg var naken, men de kledde meg ikkje; eg var sjuk og i fengsel, men de såg ikkje til meg … Alt det de ikkje gjorde mot ein av desse minste, det har de heller ikkje gjort mot meg.
Utdraget er frå preiketeksten i Den norske kyrkja førre sundag, den såkalla domssundagen. Med slike tekstar på det faste programmet, er det til å undrast over kvifor statsreligionen ikkje vekkjer meir oppsikt. Det er harde ord Jesus vert sitert på, og dessutan så klare ord at bodskapen vanskeleg kan dempast utan å ha teologisk embetseksamen. Til gjengjeld presterer prestane ofte sine mest imponerande tolkingstekniske kunststykke nett denne sundagen. Dei færraste vågar å leggja retoriske knep på hylla og la teksten konfrontera oss ope.
Les resten av innlegget »
Lagt ut: 21. november 2009 | Stikkord: politikk, økonomi | 2 kommentarar »
So you think that money is the root of all evil. Have you ever asked what is the root of all money?
I don’t tend to quote Ayn Rand very often, but in this case she had a point. Given how money influences practically every aspect of our lives, it’s astonishing that most people know next to nothing about how the monetary system works. Paul Grignon’s 47-minute animated presentation «Money as Debt» eloquently guides us through the historical roots of money as we know it. Unfortunately, even this film gets into some well-refuted conspiracy theories, as pointed out by the blog Sounds Familiar. Yet the presentation remains excellent, and the main part of the blogger’s critique — that alternative policies as suggested in the film would cause a steady state economy — is actually good news for those of us who believe that a system based on eternal exponential growth is unsustainable.
Lagt ut: 26. april 2009 | Stikkord: politikk | Ingen kommentarar »
Dette innlegget stod fyrste gongen på VG-bloggen min.
Venstre-nestleiar Ola Elvestuen er ein mann av store ord, no sist i klimapolitikken. – Vi har en mer ambisiøs og konkret politikk på dette området enn noe annet parti. Støtteordninger skal sikre at vi kommer i gang med produksjonen av fornybar energi, skattepolitikken skal dreies fra rødt til grønt og samferdselspolitikken har klare mål for jernbanen, seier han til Dagbladet. Venstre vil kutta CO2-utslepp med 25 % frå 1990-nivået innan 2020, og Elvestuen kan forsikra veljarane om at «ingen andre partier har tilsvarende ambisjoner».
Ein ting er kva eit parti seier det vil gjera – kva det faktisk gjer er ofte ei anna sak. Lat oss sjå på Noregs viktigaste klimapolitiske sak, oljeutvinninga. Stortinget har i denne perioden hatt føre nokre utbyggingssaker. Kva har Venstre gjort?
Les resten av innlegget »
Lagt ut: 9. april 2009 | Stikkord: politikk, reise | Ingen kommentarar »
Dette innlegget stod fyrste gongen på VG-bloggen min.
Reiseglad som eg er, skulle eg her om dagen få meg nytt pass. Etter to timar venting på Sentrum politistasjon vart det så endeleg min tur. Byråkraten bak skranken tasta inn personopplysingane mine, såg at det mildt sagt lite sympatiske passbiletet mitt var i samsvar med reglane, alt i orden. – Du får passet i posten innan 10 dagar.
I posten? Ja, for «alle pass sendes som ordinær post. Skulle alle pass sendes som rekommandert post, ville dette kostet NOK 19-20 millioner per år. Denne utgiften står ikke i forhold til hva man ville oppnådd. Passet som sendes som ordinær post er så godt sikret mot manipuleringer/forfalskninger at dette ikke skal representere noe problem», forsikrar politiet. At dei færraste har låst postkasse, og at politiet ved å senda pass som vanleg brev ikkje kan kontrollera kven som faktisk får hand om passet, er mindre viktig enn å spara 10-20 direktør-årsløner.
Les resten av innlegget »