Lagt ut: 31. august 2010 | Stikkord: læring, politikk, økonomi | 3 kommentarar »
Partiet Høgre meiner norske barneskular får for mange økonomiske pålegg som går ut over læringa. Utdanningspolitisk talskvinne Elisabeth Aspaker uttalar til VG at «leksehjelp, frukt og grønt og fysisk aktivitet må vike for kjerneområdet».
Eg er, som Høgre, sterkt imot å dela ut frukt og grønt i skulen. Slikt bør elevane skaffa seg sjølve. Arne Næss var i si tid kjend for å ta med studentar på epleslang. Dei som måtte ha moralske innvendingar mot slikt, kan vurdera å gå inn for fleire skulehagar.
Lagt ut: 25. august 2010 | Stikkord: læring, politikk, økonomi | 2 kommentarar »
Alle er samde om at eit tiltak som tilpassa opplæring er ein god idé, men det skortar på den praktiske gjennomføringa. Når røyster frå høgre ymtar om at kanskje lærarane kunne gjort ein betre jobb, er representantar for skulefolket snare med å slå klubba i bordet. Lærarane gjer så godt dei kan, dei, men dei manglar tid og ressursar.
Fenomenet er velkjent i oljestaten Noreg. Aldri før har vi hatt meir av alt, aldri har vi bruka meir av alt, og aldri har vi mangla meir. Løysinga på dei fleste problem i samfunnet er at staten må ta ansvar og løyva meir pengar.
Kan det tenkjast at denne uendelege tid- og ressursmangelen har andre årsaker enn pengemangel?
Meir pengar får skuleverket kvart einaste år, ikkje minst for at lærarar og andre tilsette skal få lønsveksten som fagforeiningane deira har forhandla fram. Dei ti siste åra har lærarane hatt ei lønsvekst på over 50 prosent, medan prisane på forbruksvarer berre gjekk opp med 23 prosent. Tenk om fagforeiningane ved årtusenskiftet hadde sagt: «Vi treng fleire lærarstillingar for å gjera ein forsvarleg jobb. Difor avstår vi frå lønsvekst utover prisveksten i det nye årtusenet. For medlemene våre er ein god arbeidsplass viktigare enn å stadig auka det private forbruket». Då kunne vi i teorien hatt 27 prosent fleire lærarar i dag!
Ei innvending er at utan lønsvekst i takt med andre yrkesgrupper, ville færre ha lyst til å jobba som lærar. Alle dei nye stillingane ville verta ståande tome, eller fylde opp av lågt kvalifiserte folk. Men kva er det som gjer at læraryrket slit med rekrutteringa – låg løn, eller ei oppfatning om eit yrke med uendeleg skort på ressursar til å gjera ein skikkeleg jobb?
Eg vil tru båe desse faktorane spelar inn, saman med ei lang rekkje andre. Det skulle vera eit argument for at mindre reallønsvekst i det minste burde diskuterast som eit alternativ.
Fleire lærarar per elev kan vi dessutan få utan å tilsetja ein einaste ny lærar. Vi kan heilt enkelt gjera skulen kortare. Den enklaste måten ville vera å gå tilbake til den ni-årige grunnskulen, og slik frigjera lærarkrefter tilsvarande eit heilt trinn på kvar skule. Det er ikkje vanskeleg å tenkja seg at betre oppfylging av kvar elev kan gjera opp for det «tapte» året, og vel så det – Finland har til dømes ni år.
Ein annan måte er å gjera skuledagen kortare. Tenkjer vi oss at elevane på ein skule går seks timar om dagen i dag, kan lærartettleiken doblast ved å kutta skuledagen til tre timar. Den eine halvparten av elevane er på skulen dei fyrste tre timane, den andre halvparten dei neste tre; lærarane går på jobb som før, men underviser to og to i lag.
Eitt år kortare skulegang er kanskje for lite til å få den effekten eg ser føre meg, halvering av skuledagen er kanskje i meste laget, i alle fall til å byrja med. Poenget her, som med lønsveksten ovanfor, er berre å peika på eit særs reelt alternativ som sjeldan vert nemnt i debatten.
Lagt ut: 21. november 2009 | Stikkord: politikk, økonomi | 2 kommentarar »
So you think that money is the root of all evil. Have you ever asked what is the root of all money?
I don’t tend to quote Ayn Rand very often, but in this case she had a point. Given how money influences practically every aspect of our lives, it’s astonishing that most people know next to nothing about how the monetary system works. Paul Grignon’s 47-minute animated presentation «Money as Debt» eloquently guides us through the historical roots of money as we know it. Unfortunately, even this film gets into some well-refuted conspiracy theories, as pointed out by the blog Sounds Familiar. Yet the presentation remains excellent, and the main part of the blogger’s critique — that alternative policies as suggested in the film would cause a steady state economy — is actually good news for those of us who believe that a system based on eternal exponential growth is unsustainable.
