<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
		>
<channel>
	<title>Innspel til Jarle Fagerheim</title>
	<atom:link href="http://jarle.fagerbua.no/comments/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://jarle.fagerbua.no</link>
	<description></description>
	<lastBuildDate>Sun, 13 Feb 2011 21:00:22 +0000</lastBuildDate>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.3</generator>
	<item>
		<title>Innspel til Å dra seg sjølv opp etter håret av mardoeke</title>
		<link>http://jarle.fagerbua.no/2010/09/a-dra-seg-sj%c3%b8lv-etter-haret/#comment-363</link>
		<dc:creator>mardoeke</dc:creator>
		<pubDate>Sat, 27 Nov 2010 22:13:26 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://friminutt.net/?p=329#comment-363</guid>
		<description>hei Jarle, takk for fin lærerbloggside.  Ja det er en ufordring  med tilpasset undervisning i begge retninger. Tar  det etårige PPU ved UIB  dette året,  for å bli faglærer fransk og RLE. Vet ikke  ennå hvis jeg skal bli lærer  på en skole. Utdanningen er  i hvert fall veldig nyttig for mange formål. Har nettopp avsluttet første praksisperioden på en ungdomsskole.  Da prøvde jeg å ha opplegg som stimulere de beste og de svakeste. Fant ut at en gruppe av svake elever for eks. dislektikere blir i mitt syn ikke nok utfordret.  Utlendinger får ikke nok effektiv hjelp syntes jeg. Språkopplæring i norsk for utlendinger og på fransk, er ikke alltid effektivt nok synes jeg i hvert fall. 

Nederlandske skoler bruker ikke bokstav per bokstav systemet.  De jobber fra starten mer med ordgjenkjenning. Men språket er ja forskjellig. Min niese  på 7 år har nettopp hoppet over en klasse fordi hun var så my bedre enn de andre. Det  skjeer regelmessig i Nederland. Finns det tall i Norge om hvor mange elever hopper over et, to trinn?   
 
mvh


Mardoeke</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>hei Jarle, takk for fin lærerbloggside.  Ja det er en ufordring  med tilpasset undervisning i begge retninger. Tar  det etårige PPU ved UIB  dette året,  for å bli faglærer fransk og RLE. Vet ikke  ennå hvis jeg skal bli lærer  på en skole. Utdanningen er  i hvert fall veldig nyttig for mange formål. Har nettopp avsluttet første praksisperioden på en ungdomsskole.  Da prøvde jeg å ha opplegg som stimulere de beste og de svakeste. Fant ut at en gruppe av svake elever for eks. dislektikere blir i mitt syn ikke nok utfordret.  Utlendinger får ikke nok effektiv hjelp syntes jeg. Språkopplæring i norsk for utlendinger og på fransk, er ikke alltid effektivt nok synes jeg i hvert fall. </p>
<p>Nederlandske skoler bruker ikke bokstav per bokstav systemet.  De jobber fra starten mer med ordgjenkjenning. Men språket er ja forskjellig. Min niese  på 7 år har nettopp hoppet over en klasse fordi hun var så my bedre enn de andre. Det  skjeer regelmessig i Nederland. Finns det tall i Norge om hvor mange elever hopper over et, to trinn?   </p>
<p>mvh</p>
<p>Mardoeke</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Innspel til Å dra seg sjølv opp etter håret av Tore Bergum</title>
		<link>http://jarle.fagerbua.no/2010/09/a-dra-seg-sj%c3%b8lv-etter-haret/#comment-362</link>
		<dc:creator>Tore Bergum</dc:creator>
		<pubDate>Fri, 22 Oct 2010 22:36:04 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://friminutt.net/?p=329#comment-362</guid>
		<description>Eg er blant dei som er ivrig tilhengar av nivådelte grupper iallfall i nokre fag og timar. Sjekk utgreiinga som Udir har fått for å fresa opp ungdomssteget. Der har mykje falle i god jord, men ikkje forslaget om å nivådela matematikken på steget. Statsråden og Utd-forbundet meiner det er eit gufs frå fortida. På overflata er det kanskje det, men dette kan gjerast på fleire vis. Om ein vil, får ein det til utan større sosial stigmatisering og avstandsskaping enn i standardskulen. Og noko &quot;avstand&quot; må vel følga med om vi tek tilpassa opplæring på alvor? Eg har prøvd det sjølv i nokre år, men avslutta for å bringa vårt gode rykte ut av denne juridiske gråsona. Debatten går på utdanningsforbundet sine sider.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Eg er blant dei som er ivrig tilhengar av nivådelte grupper iallfall i nokre fag og timar. Sjekk utgreiinga som Udir har fått for å fresa opp ungdomssteget. Der har mykje falle i god jord, men ikkje forslaget om å nivådela matematikken på steget. Statsråden og Utd-forbundet meiner det er eit gufs frå fortida. På overflata er det kanskje det, men dette kan gjerast på fleire vis. Om ein vil, får ein det til utan større sosial stigmatisering og avstandsskaping enn i standardskulen. Og noko &laquo;avstand&raquo; må vel følga med om vi tek tilpassa opplæring på alvor? Eg har prøvd det sjølv i nokre år, men avslutta for å bringa vårt gode rykte ut av denne juridiske gråsona. Debatten går på utdanningsforbundet sine sider.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Innspel til Pengemangel – rota til alt vondt? av Tore Bergum</title>
		<link>http://jarle.fagerbua.no/2010/08/meir-ressursar-og-fleire-l%c3%a6rarar/#comment-344</link>
		<dc:creator>Tore Bergum</dc:creator>
		<pubDate>Fri, 22 Oct 2010 22:28:56 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://friminutt.net/wordpress/?p=26#comment-344</guid>
		<description>Vanskeleg, vanskeleg. &quot;Det er ikkje riktig at vi som yrkesgruppe skal avstå frå løna vår for å reddda skulen..&quot;. Det er jo eit poeng det òg, på linje med at bønder ikkje skal vera nøgde med inntekta si for å ta vare på landbruket. 

Eg prøvde meg på eit grep på eigen arbeidsplass, lei av å høyra den fleirårlege klaginga på alt som er gale med lokale lønstingingar. Eg er samd i denne motviljen, men kva med å gjera noko med det, istadenfor å bruka halve klubbmøtet på å klaga og resten på likevel å diskutera innspel til fordleing av lokal pott? Alle var på det tidspunktet samde om at førskulelærarane hang uforkamma langt etter i lønsutviklinga. &quot;La oss foreslå heile årets pott til dei då&quot;, sa eg. Så gir vi samtidig eit signal om at vi ikkj evil bruka tid på å diskutera detaljerte og objektive vilkår for lokale tillegg, med sedvanlege henblikk på kven som fekk i fjor og kven som slit mest her på bruket. Men nei, det vart på ein måte ikkje heilt rett det heller.

Når det gjeld det fikse grepet med å auka tettleiken ved å redusera skuletida, må du hugsa at auka trong for bemanning i barnehage/SFO vil spisa opp ein god del av vinsten din, men ikkje alt sidan - som sagt - desse ligg langt etter lønsmessig. Med mindre du vil kutta skulen i den enden der elevane greier seg sjølve i tomt hus.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Vanskeleg, vanskeleg. &laquo;Det er ikkje riktig at vi som yrkesgruppe skal avstå frå løna vår for å reddda skulen..&raquo;. Det er jo eit poeng det òg, på linje med at bønder ikkje skal vera nøgde med inntekta si for å ta vare på landbruket. </p>
<p>Eg prøvde meg på eit grep på eigen arbeidsplass, lei av å høyra den fleirårlege klaginga på alt som er gale med lokale lønstingingar. Eg er samd i denne motviljen, men kva med å gjera noko med det, istadenfor å bruka halve klubbmøtet på å klaga og resten på likevel å diskutera innspel til fordleing av lokal pott? Alle var på det tidspunktet samde om at førskulelærarane hang uforkamma langt etter i lønsutviklinga. &laquo;La oss foreslå heile årets pott til dei då&raquo;, sa eg. Så gir vi samtidig eit signal om at vi ikkj evil bruka tid på å diskutera detaljerte og objektive vilkår for lokale tillegg, med sedvanlege henblikk på kven som fekk i fjor og kven som slit mest her på bruket. Men nei, det vart på ein måte ikkje heilt rett det heller.</p>
<p>Når det gjeld det fikse grepet med å auka tettleiken ved å redusera skuletida, må du hugsa at auka trong for bemanning i barnehage/SFO vil spisa opp ein god del av vinsten din, men ikkje alt sidan &#8211; som sagt &#8211; desse ligg langt etter lønsmessig. Med mindre du vil kutta skulen i den enden der elevane greier seg sjølve i tomt hus.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Innspel til Å dra seg sjølv opp etter håret av Tore Bergum</title>
		<link>http://jarle.fagerbua.no/2010/09/a-dra-seg-sj%c3%b8lv-etter-haret/#comment-361</link>
		<dc:creator>Tore Bergum</dc:creator>
		<pubDate>Fri, 22 Oct 2010 22:16:40 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://friminutt.net/?p=329#comment-361</guid>
		<description>Gode Jarle, dette var vel ikkje noko overrasking. Ped er ein mjuk vitskap og du ein hard intellektuell. Ta med PC-en på forelesingane, skriv oppgåver, før rekneskap etc, og du har kvelden fri.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Gode Jarle, dette var vel ikkje noko overrasking. Ped er ein mjuk vitskap og du ein hard intellektuell. Ta med PC-en på forelesingane, skriv oppgåver, før rekneskap etc, og du har kvelden fri.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Innspel til Nasjonale prøver 2.0 av Tore Bergum</title>
		<link>http://jarle.fagerbua.no/2010/08/nasjonale-pr%c3%b8ver-2-0/#comment-347</link>
		<dc:creator>Tore Bergum</dc:creator>
		<pubDate>Fri, 22 Oct 2010 22:13:42 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://friminutt.net/?p=282#comment-347</guid>
		<description>Lærarvurdering frå elevar er ikkje dumt. Det finst fallgruver og ei rekke feilkjelder her, som meir eller mindre tilfeldige problem med elever og klassar frå år til år. Men over fleire år trur eg sikkert slik vurdering kan gi eit rimeleg bilete og nyttig tilbakemelding til læraren. Sjølv avsluttar eg kvar temaperiode i naturfag med å avkreva elevane ei kort vurdering av sin eigen og min innsats dei siste vekene. Dei som ikkje har noko å melda droppar det, dei andre kjem mest med treffande innspel.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Lærarvurdering frå elevar er ikkje dumt. Det finst fallgruver og ei rekke feilkjelder her, som meir eller mindre tilfeldige problem med elever og klassar frå år til år. Men over fleire år trur eg sikkert slik vurdering kan gi eit rimeleg bilete og nyttig tilbakemelding til læraren. Sjølv avsluttar eg kvar temaperiode i naturfag med å avkreva elevane ei kort vurdering av sin eigen og min innsats dei siste vekene. Dei som ikkje har noko å melda droppar det, dei andre kjem mest med treffande innspel.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Innspel til Skråblikk: Nei til gratis frukt og grønt av Tore Bergum</title>
		<link>http://jarle.fagerbua.no/2010/08/305/#comment-354</link>
		<dc:creator>Tore Bergum</dc:creator>
		<pubDate>Fri, 22 Oct 2010 22:09:02 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://friminutt.net/?p=305#comment-354</guid>
		<description>Det kom seg no ja.  Matfokuset er mindre viktig enn kunnskaps-fokuset og tilpassings-fokuset osv,  men viktig nok likevel. Ideelt sett skulle jo alle foreldre syta for gunstig og nok mat i sekken til elevane, men slik er det jo ikkje. Realiteten viser at langt fleire et &quot;1 om dagen&quot; med denne gratisordninga.

Men skulehage hadde jo vore endå betre, i dei klimamilde strøk av landet ville det gitt saftige eple (i Finnmark kanskje neper ville slått an?).</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Det kom seg no ja.  Matfokuset er mindre viktig enn kunnskaps-fokuset og tilpassings-fokuset osv,  men viktig nok likevel. Ideelt sett skulle jo alle foreldre syta for gunstig og nok mat i sekken til elevane, men slik er det jo ikkje. Realiteten viser at langt fleire et &laquo;1 om dagen&raquo; med denne gratisordninga.</p>
<p>Men skulehage hadde jo vore endå betre, i dei klimamilde strøk av landet ville det gitt saftige eple (i Finnmark kanskje neper ville slått an?).</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Innspel til Hjernemuskelen av Victor Berrjod</title>
		<link>http://jarle.fagerbua.no/2010/08/hjernemuskelen/#comment-325</link>
		<dc:creator>Victor Berrjod</dc:creator>
		<pubDate>Sat, 18 Sep 2010 11:02:04 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://friminutt.net/?p=219#comment-325</guid>
		<description>Eg hev ikkje freista Memo sjølv, men frå det eg hev lese, verkar det som det hev mykje sams med måten James Heisig tilrår når ein skal læra seg kinesiske teikn. Nett no er eg uppe i 500 teikn, og det er uendelegt mykje betre en å sitja og skriva deim hundrad gonger etter kvarandre. Eg trur eg lyt taka ein kikk på Birkenbihl-måten au, for han verkar sers nyttug.

Ein kann segja at det vegtugaste eg hev lært av språkupplæringi på skulen, so er det at eg aldri burde kasta burt tidi mi på språkupplæringi på skulen. Det er mykje gildare, lettare, og snøggare å læra språk på andre måtar, til dømes bu der dei talar målspråket, som du sagde.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Eg hev ikkje freista Memo sjølv, men frå det eg hev lese, verkar det som det hev mykje sams med måten James Heisig tilrår når ein skal læra seg kinesiske teikn. Nett no er eg uppe i 500 teikn, og det er uendelegt mykje betre en å sitja og skriva deim hundrad gonger etter kvarandre. Eg trur eg lyt taka ein kikk på Birkenbihl-måten au, for han verkar sers nyttug.</p>
<p>Ein kann segja at det vegtugaste eg hev lært av språkupplæringi på skulen, so er det at eg aldri burde kasta burt tidi mi på språkupplæringi på skulen. Det er mykje gildare, lettare, og snøggare å læra språk på andre måtar, til dømes bu der dei talar målspråket, som du sagde.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Innspel til Å dra seg sjølv opp etter håret av Mats Indrefjord Höllesli</title>
		<link>http://jarle.fagerbua.no/2010/09/a-dra-seg-sj%c3%b8lv-etter-haret/#comment-360</link>
		<dc:creator>Mats Indrefjord Höllesli</dc:creator>
		<pubDate>Fri, 10 Sep 2010 08:53:48 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://friminutt.net/?p=329#comment-360</guid>
		<description>Gode Jarle, du får vere nögd så lenge du har hår å dra deg opp etter. Universitetet er jo ikkje kva det eingang var, og diverre har det blitt så kravlaust og gjengs at rett for mange finn vegen inn porten. Men hald på sveisen og livsglöden, så skal du sjå det går deg godt likevel.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Gode Jarle, du får vere nögd så lenge du har hår å dra deg opp etter. Universitetet er jo ikkje kva det eingang var, og diverre har det blitt så kravlaust og gjengs at rett for mange finn vegen inn porten. Men hald på sveisen og livsglöden, så skal du sjå det går deg godt likevel.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Innspel til Éin bokstav om gongen av Kenneth Haug (UHN</title>
		<link>http://jarle.fagerbua.no/2010/08/ein-bokstav-om-gongen/#comment-349</link>
		<dc:creator>Kenneth Haug (UHN</dc:creator>
		<pubDate>Wed, 08 Sep 2010 13:14:13 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://friminutt.net/?p=295#comment-349</guid>
		<description>Flott innlegg. Jeg som deg var i en situasjon der jeg kunne lese lenge før 1.klasse. Heldigvis løste mine foreldre problemet ved å sende meg på Montessoriskole, men dette er dessverre et privilegium og ikke en rett.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Flott innlegg. Jeg som deg var i en situasjon der jeg kunne lese lenge før 1.klasse. Heldigvis løste mine foreldre problemet ved å sende meg på Montessoriskole, men dette er dessverre et privilegium og ikke en rett.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Innspel til Skråblikk: Nei til gratis frukt og grønt av Jarle Fagerheim</title>
		<link>http://jarle.fagerbua.no/2010/08/305/#comment-353</link>
		<dc:creator>Jarle Fagerheim</dc:creator>
		<pubDate>Wed, 01 Sep 2010 16:53:28 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://friminutt.net/?p=305#comment-353</guid>
		<description>Eg er ein varm tilhengjar av både fysisk aktivitet og god mat i skulen. Poenget, som eg kanskje ikkje fekk så tydeleg fram i innlegget, er å setja spørjeteikn ved at elevane heile tida skal «få» alt mogleg. Eg meiner det er eit stort problem i samfunnet at unge menneske er stengde ute frå nesten all slags gagnleg verksemd og produksjon. Med «skaffa seg sjølve» meiner eg ikkje at frukteting skal verta ein friviljug fritidsaktivitet, men at det kunne vera lurt å la elevane arbeida litt for føda. Før krigen hadde vi 1200 skulehagar her i landet, i dag er det nesten ingen att.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Eg er ein varm tilhengjar av både fysisk aktivitet og god mat i skulen. Poenget, som eg kanskje ikkje fekk så tydeleg fram i innlegget, er å setja spørjeteikn ved at elevane heile tida skal «få» alt mogleg. Eg meiner det er eit stort problem i samfunnet at unge menneske er stengde ute frå nesten all slags gagnleg verksemd og produksjon. Med «skaffa seg sjølve» meiner eg ikkje at frukteting skal verta ein friviljug fritidsaktivitet, men at det kunne vera lurt å la elevane arbeida litt for føda. Før krigen hadde vi 1200 skulehagar her i landet, i dag er det nesten ingen att.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
</channel>
</rss>

